Veien til toppidrett

Nå har det skjedd mye i det siste, og jeg har ikke fått oppdatert siden jeg var i Thibodaux i USA. Vel, det har nemlig gått i ett sett etter at jeg kom hjem. Dagen etter jeg kom hjem var det tid for tentamen, trening og mer trening + mer prøver, bursdag og valpefødsel.

Vel, jeg hadde det kjempefint i USA og det var kjempekoselig å se Ingvild igjen! Friidrettsgjengen var herlige og amerikanere er generelt sett veldig hyggelige. Det som var veldig annerledes var maten og klimaet. Slet ganske mye i begynnelsen med varmen og luftfuktigheten og jeg holdt på å få heteslag da vi løp en times langtur den første dagen jeg var der. Solbrent ble jeg også.. Hehe. For amerikanerne er det jo "kaldt" der nå, men ikke for meg nei..Vel, jeg har ikke tenkt til å dra til det universitet jeg besøkte, fordi treneren sluttet, men jeg har tenkt til å  dra til USA hvis jeg får et fullt stipend. Grunnen til det er at jeg liker det at det er et så stort miljø og oppstyr rundt friidretten. Jeg har lyst til å dra til et sted i sør.. Blir spennende å se hvor jeg havner...

På lørdag skal jeg løpe 600meter. Det har jeg ikke gjort på 3 år og jeg har bare løpt det en gang! Blir veldig spennende å se hva kroppen blir med på nå. Ellers er det mye på skolen de tre neste ukene og det er mye trening. Nå er det viktig at jeg klarer å få gjort alt jeg må av lekser i tillegg til å spise og sove nok sånn at jeg får god kvalitet på øktene.

De fleste i friidrettsgjengen

Meg og Ingvild på internasjonal bankett (jeg er liitt solbrent)

Macaroni and cheese - typisk amerikansk student mat

Palme... Sier litt om klimaet.

Det er alligatorer i Lousiana.. Overalt... Ikke svøm!

God oppfølging av utøverne med skader o.l. Løperne tar stort sett isbad etter harde økter. Bra for restitusjonen!




Stort sett shorts og sportsbhvær! Men noen dager var det faktisk plutselig kaldt..




Valpene .. Er de ikke søte?

Nå begynner ting å ordne seg og jeg føler meg "trygg". Jeg har bestemt meg helt sikkert for å gå over fra Sarpsborg Idrettslag til å løpe for Fredrikstad friidrettsklubb. Jeg trives veldig godt i Fif. Trenerne er flinke (Gaute og Tor-Øyvind), seriøse og morsomme, mellomdistansegjengen er supre å trene med, treningene er av god kvalitet og vi har bra steder å trene på. Jeg trener med Fif fire ganger når de har fellestreninger. Mandag, onsdag, fredag og lørdag.
En som heter Øyvind på skolen er "hoveddtreneren" og toppidrettsveilederen min på skolen. Det er han som har "kontrollen" over meg på en måte. Det er veldig fint, for da har jeg noen til å holde meg i tøylene. Jeg trenger det virkelig.

Det er en del ting som må jobbes med framover.. I hovedsak løpssteget mitt.. Uff. Det er helt grusomt hvordan jeg løper! Så ille er det vel kanskje ikke, men jeg sløser veldig mye energi. Det jeg gjør er at jeg bremser opp så mye av farten fordi jeg "stemmer". Det vil si at jeg setter ned foten for tidlig. Det kommer til å ta lang tid å fikse, men intet er umulig! Man skulle tro at løping var en enkel ting og at man var supergod på det siden man gjør det hver dag.. Men nei, ting kan fort bli feil!

Tullete løpssteg.. Dette er fra før sommeren.. Jeg tror faktisk at løpssteget
har blitt enda verre enn dette etter alle de lange løpene jeg har løpt og all
gampingen jeg har holdt på med. (Jepp, jeg vet jeg er brun).

Heldigvis har kroppen min et stort oksygenopptak, så jeg har råd til å bruke opp den energien på dårlig teknikk.... Neida. Jeg har jo ikke det. Det er ganske slitsomt faktisk. Gleder meg virkelig til å ordne opp i steget sånn at jeg får brukt det oksygenopptaket fornuftig. Jeg tok nemlig 02-test her om dagen, og jeg fikk 64,3 som resultat. Jeg syns ikke det er så verst - og ifølge arbeidskravene til Olympiatoppen på mellomdistanse er det heller ikke så verst. For tre år siden hadde jeg 53.

Det er i alle fall framgang, og jeg viste ikke noen tegn til å ha jernmangel på testen. Så får jeg bare fortsette å være flink med kostholdet og passe på å ta vitaminene mine. Etter harde treninger har jeg også begynt å drikke en energidrikk fra Herbalife. Jeg er for å si det mildt livredd for å ikke få i meg det jeg trenger.. Jeg orker ikke å gå på samme smellen igjen som jeg gjorde i sommer...

På lørdag reiser jeg til USA for å besøke en annen løpegal jente som heter Ingvild. Hun studerer medisin og har idrettsstipend på et universitet i Thibodaux. Jeg gleder meg kjempemye og det blir spennende å se hvordan hverdagen hennes ser ut og det blir gøy å trene med dem!

Sånn her ser ukene mine ut framover (sett bort i fra treningen i USA). Denne planene skal selvfølgelig IKKE følges slavisk, og kroppen skal lyttes til!:

MANDAG:         1: Rolig langkjøring 0,30-1.t (restitusjon - Skolen)
                            2: Basistrening 1.5t? (trappespenst,koordinasjon ? lange rolige drag - FIF)

TIRSDAG:         1: Annen trening 2.0t (aktivitetslære/treningsledelse - Skolen)

                            2: Styrketrening 0.30t (styrketrening ? Hjemme) (Teknikk kveld SIL?)

ONSDAG:          1: Rolig langkjøring 0,30-1.t (Restitusjon - Skolen)

                            2: Intervalltrening + ? 1,5t (kort intervall -  FIF) ? HARD ØKT

TORSDAG:       1: Annen trening 1.0t (treningsledelse - Skolen)

FREDAG:          1: Rolig langkjøring 0,30-1.t (Restitusjon - Skolen)

                            2: Sprintøkt (hurtighet, spenst  ? FIF)

LØRDAG:          1 Intervalltrening + ? 1,5t (lang intervall -  FIF) ? HARD ØKT

                            2: Styrketrening 0.30t (styrketrening ? Hjemme, uke 1-3 )

SØNDAG:          1: Rolig langkjøring 1,30-3.t ( uke 1-3: 1.5t/uke 2-4: 2.5-3.0t  - ?)

                            2: Styrketrening 0.30t (styrketrening ? Hjemme, uke 2-4 )

God morgen! I dag er en helt spesiell dag... Jeg skal løpe i 3 timer i strekk for første gang. Det blir rart.. Tenk så mye man kan gjøre på tre timer da? Heldigvis skal det gå veldig veldig sakte, og jeg skal helst ikke ha høyere puls enn 135 hele veien. Da gjelder det bare å holde seg selv i tøylene! Heldigvis skal jeg ikke løpe de tre timene alene...

Bilde fra www.weheartit.com

Elsker den her fra Nike.

Bare tenk den følelsen. Flammen. Ringene.Alle menneskene. Eden. Løpet. Belønningen. Akkurat hvordan veien fram dit kommer til å bli vet jeg ikke. Neste steg på veien er i alle fall å løpe "Fredrikstadmarka rundt" i morgen klokka ett. 20km. Resten av dagen i dag skal jeg bare gjøre lekser (jepp, på en lørdags kveld) og proppe i meg karbohydrater og vann sånn at jeg har nok å ta av i morgen. Så skal jeg legge meg tidlig.

Bare se på disse bildene!

(Bilder fra: www.telegraph.co.uk, http://realdebatewisconsin.blogspot.com, http://www.salemnews.com/archive/x1448974863, http://www.usatoday.com/sports/olympics/2008-08-20-1726851142_x.htm,www.monstersandcritics.com )

Det er noe helt sykt ved drømmen min og noe helt sykt ved mennesket. Drømmen min er ikke bare en drøm. Det er en oppnåelig drøm. Ikke noe diffust. Den er et mål. Et mål som jeg må gå så og så mange skritt for å nå. Det er bare å gjøre det. Starte. Ta et skritt. Så et til. Og enda et. Høyre. Venstre. Helt til jeg kommer dit. Det er bare å gjøre det. Det er bare mennesket som må ta valget om å gjøre det. Det må ta valget om å utnytte sitt potensiale.

Jeg ser det sånn at fordi jeg har muligheten, hvorfor ikke gjøre det? Det er litt skummelt og pirrende på en og samme tid. Man har ofte en sånn frykt inni seg om at man kanskje ikke har det som skal til for å klare det. Er jeg ikke bra nok? Ikke rask nok? Ikke psykisk sterk nok? Ikke fysisk sterk nok? Passer det seg bare ikke?

Men jeg har hørt at så lenge du har en kropp, så er du en idrettsutøver. Så lenge man er et menneske, så kan man få til alt det umulige her i verden. Alle har materialene som skal til. Vi har allerede vingene som trengs for å fly. Det gjelder bare å lære seg å fly. Man må lære seg å bruke vingene - etter det så er det bare å fly av gårde. 

Det er her den frykten, som kanskje er den største, kommer inn: "nemlig den frykten for at man nettopp har det som skal til for å klare det - og som følge av det har et ansvar for å utnytte dette potensialet" (Marya Hornbacher). Du må lære deg å fly, nettopp fordi du har muligheten til det. Hvorfor skulle du ikke?  Hvorfor skulle du ikke bruke ditt potensiale til det fulle? Er det ikke litt feigt, utakknemlig og kjedelig å bare rusle rundt på bakken, når du har muligheten til å være høyt der oppe i luften?

Alle mulighetene ligger der og venter på at du skal gripe dem. Potensialet ligger inni deg. Du kan klare hva du vil, gjøre det du vil, få til det du vil, leve det livet du vil. Det er ditt valg. Jeg synes at det faktum er både motiverende og frustrerende. Det kan på et tidspunkt gjøre meg superivrig. Så ivrig at jeg nesten får dårlig tid. I et annet øyeblikk blir jeg nesten lamslått av alle mulighetene og jeg finner ut at jeg har for dårlig tid. Det er for mye som skal gjøres, for mange muligheter, og for mye potensiale som jeg får dårlig samvittighet over å ikke bruke.

Av og til skulle jeg ønske at jeg var bundet til et liv. At jeg var nødt til å feks være fabrikkarbeider, eller at jeg ikke hadde noe annet valg enn å jobbe på et kontor - fordi det var forutbestemt og fordi det var det jeg måtte gjøre for å leve. Det hadde vært trygt og enkelt. Ikke noe ansvar. Bare eksistere.

Men sånn er det ikke. Jeg har muligheten til å leve akkurat det livet jeg vil - og det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre. I believe I can fly.

(www.weheartit.com)

Følte at jeg måtte gi dere en liten oppdatering. Sånn så dere vet at jeg lever og at jeg fremdeles løper.

Jeg fortsetter altså min vei mot toppidrett, men mye er endret. Det er så mange endringer at jeg faktisk blir helt stressa! 
Jeg begynte egentlig å skrive et blogginnlegg hvor jeg forklarte sesongen og alt det som har skjedd siden sist jeg blogget, men jeg klarer ikke helt å skrive det ned rett og slett. Så derfor tar jeg kortversjonen jeg:

- Jeg har flyttet
- Jeg har fått ny trener
- Jeg har bestemt meg for å bytte klubb
- Jeg har bestemt meg for å løpe langdistanse i stedet for mellomdistanse. 
- Jeg har gått fra å være i et forhold til å være singel
- Jeg har fått lappen
- Jeg har fått påvist at jeg har har jernmangel, b-12mangel, d-vitaminmangel, ferritinmangel, magnesiummangel og sinkmangel (og at jeg hadde lungebetennelse i april). Derfor har jeg endret matvanene mine helt, måten jeg trener på og jeg har begynt å ta både multivitamin, jerntabletter og tran. Hvordan de verdiene er nå, vet jeg ikke. Men jeg føler meg mye bedre.
- Jeg har hatt en megadårlig sesong på grunn av dette. Har ikke på noen måte tålt syre. Bortsett fra pers på 400m og 7. plass på Birkebeinerløpet.
- Kneet er fortsatt ganske teit. I alle fall når jeg gjør ting jeg ikke skal.

Siste 200m av den 23,5km lange løypa på Birkebeinerløpet.. Da er det vel
lov til å se litt sliten ut?